11.00–11.45 Wergeland

SPRÅKDØD PÅ UNIVERSITETENE? EN DEBATT OM SPRÅKLIG MANGFOLD
Hvilket ansvar har myndighetene og universitetene for å opprettholde et språklig mangfold? Hvordan skaper man en relevant språkundervisning av god kvalitet? Får oppdragsgivere tak i oversettere fra de språkområdene de trenger? Hva skjer med rekrutteringen til oversetteryrket og kvaliteten på tjenestene? Vi tar debatten.

• Rebekka Borsch, statssekretær i Kunnskapsdepartementet
• Gunnar Totland, forlagssjef i SolumBokvennen
• Karen Gammelgård, leder for Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo
• Sissel Maria Rike, førstelektor ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder
• Bjørnar Øverland, daglig leder og partner i tekst- og oversettelsesbyrået Totaltekst

Ordstyrer: Bente Christensen, dr. philos. og oversetter

Arr.: Oversatte dager

11.00–11.45 Amalie Skram

«LE BUREAU» – TEKSTINGENS DISKRÉ SJARM
Hvorfor ble en fransk serie om etterretning en internasjonal suksess? Hvilke utfordringer støter man på når dialogen skal oversettes til norsk? Og hvor mye har tekstingen å si for forståelsen? Søren Munch har tekstet alt fra franske nobelprisvinnere i matematikk til spansk såpeopera. Det siste året har han blant annet tekstet to sesonger av den franske suksesserien «Le Bureau des Légendes», som er tema for dette foredraget.

• Søren Munch, audiovisuell oversetter (tekster) i NRK med språkene fransk, spansk og engelsk

Arr.: NRK

11.00–11.45 Kverneland
OVERSETTELSE SOM SAMARBEID
Mange aktører er med på å sette sitt preg på den oversatte skjønnlitteraturen. Ikke bare oversettere, men også kritikere, språkvaskere, korrekturlesere og «skyggeoversettere», det vil si oversettere som ikke blir kreditert på kolofonsiden. Kristina Solum har studert samarbeidet mellom disse i doktoravhandlingen Literary Translation as Collaboration: Textual and Contextual Approaches. Hun har blant annet funnet ut at hvilket språk oversettelsen gjøres fra, kan ha noe å si for hvordan man forholder seg til den oversatte teksten. Solum har selv mange års erfaring som skjønnlitterær oversetter, språkvasker og tolk, og har blant annet oversatt bøker av den chilenske forfatteren Roberto Bolaño til norsk.

• Kristina Solum, oversetter og førsteamanuensis på tolkeutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet

Arr.: Oversatte dager

11.00–13.00 Kjelleren
OVERSETTERVERKSTED FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE
Hva er oversettelse, og hvordan jobber en oversetter? I dette verkstedet for forhåndspåmeldte skoleklasser vil elevene gjennom konkrete eksempler, diskusjon og aktiv deltagelse få innblikk i hvordan oversettere jobber med ulike sjangre og fortellerstemmer, hvordan man går frem for å gjenskape forfatterens verk på norsk og hvordan oversetterens tolkning påvirker den endelige, norske teksten. Hovedvekten vil ligge på skjønnlitterær oversettelse, men vi skal også innom sakprosa, tv-teksting, dubbing og tegneserier. Deltagerne får selv prøve seg som oversettere, både i plenum og enkeltvis.

Verkstedet ledes av Kirsti Vogt, som oversetter skjønnlitteratur og sakprosa for barn, ungdom og voksne fra engelsk, svensk og dansk. Hun har blant annet oversatt Arundhati Roy, Nelson Mandela og Jessica Townsends Ingenlund. Yngre lesere vil kanskje også ha et forhold til hennes oversettelser av serier som Dustedagboka og bøkene om Tom Gates.

Arr.: Oversatte dager

12.00–12.45 Wergeland
TOLKENS ROLLE SOM AKTØR I RETTSVESENET
Fremmedspråklige som deltar i en rettssak, har krav på tolk. I dette foredraget betrakter advokat Vibeke Hein Bæra tolking i domstolene fra perspektivene til den som tolkes – og den det tolkes for. Bæra har flere års erfaring fra Påtalemyndigheten, og fra rollen som forsvarer og som bistandsadvokat. I foredraget vil hun belyse betydningen av rolleforståelsen til samtlige aktører i rettsvesenet, med særlig fokus på tolken.

• Vibeke Hein Bæra, advokat

Arr.: Oversatte dager

12.00–12.45 Amalie Skram
HVA ER EGENTLIG GOD TEKSTING?
Den nordiske tekstetradisjonen skiller seg fra utenlandske modeller, men er nå under sterkt press fra internasjonale aktører på det norske mediemarkedet. Under NAViOs ledelse kom i 2017 en samlet norsk fjernsynsbransje sammen for å definere den norske modellen og hva man regner som god kvalitet.

• Henrik W. Johnsen, nestleder i Det europeiske oversetterforbundet (FIT Europe), styremedlem i Det europeiske forbundet for audiovisuelle oversetterforeninger (AVTE) og nestleder i Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO)
  

Arr.: Oversatte dager

12.00–12.45 Kverneland
THE SWALLOW: WERGELANDS SVALEN I ENGELSK OVERSETTELSE
Det er ofte blitt sagt at Wergeland ville vært internasjonalt kjent dersom han hadde skrevet på et verdensspråk. Nå har den tospråklige poeten Annabelle Despard oversatt ham til engelsk. Svalen. Et Skjærsommermorgens-Eventyr for Mødre, som have mistet Børn ble skrevet i 1841, etter at Wergelands søster Augusta hadde mistet sin ni år gamle datter i skarlagensfeber. Det er et av de mest originale verkene i norsk romantisk poesi – en blanding av elegi, trøstedikt, visjonsdikt, sosial kritikk, politisk selvforsvar og livsbejaende naturlyrikk. Veldig gammelt, og samtidig veldig moderne! 

I sin oversettelse prioriterer Despard rytme fremfor rim og en moderne syntaks fremfor en arkaisk. Hun vil lese fra The Swallow og kommentere arbeidet med oversettelsen.

• Annabelle Despard, lyriker, oversetter og tidligere førsteamanuensis i britiske studier ved Universitetet i Agder

Arr.: Oversatte dager

13.00–13.45 Wergeland
BIBEL2011 – SJU ÅR ETTER
«Bibelen må oversettes til et levende språk» het det da Bibel2011 ble lansert, og fra bibeloversetternes hold ble det hevdet at den nye oversettelsen flyttet «sentrum i mennesket fra hodet til kroppen og hjertet. Fra det abstrakte, fra tanken, til det kjøttfulle, bankende, sårbare hjertet, der følelser og vilje møter kjøtt og blod, der sorgen og bekymringen kan legge muskelvev dødt og gjøre blodårer tette, der gleden kan få blodet til å synge og sanseligheten kan få det til å hamre støtvis og vilt gjennom årene.»

Nå har Bibel2011 vært i bruk i norske kirker i noen år, og vi samler to teologer og en prest til en samtale om spørsmål som: Hvor filologisk korrekt er Bibel2011, hvilket teologisk syn kan spores i dens mange oversettelsesvalg og hvordan fungerer den egentlig i kirkelig sammenheng?

• Morten Beckmann, førsteamanuensis i religion ved Universitetet i Agder, disputerte i 2017 med avhandlingen Bibelselskapets kristologi. Ideologi og oversettelse om den nye bibeloversettelsen
• Anders Martinsen, førsteamanuensis i religion, livssyn og etikk ved OsloMet, ph.d. i bibeloversettelse
• Ellen Aasland Reinertsen, prest og stipendiat på Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo

Samtaleleder: Preben Jordal, holder blant annet på med en doktorgrad om Søren Kierkegaard ved Universitetet i Bergen

Arr.: Oversatte dager

13.00–13.45 Amalie Skram

FAR-MODELLEN – HVORDAN MÅLER MAN TEKSTEKVALITET?
Jan Pedersen er leder for tolke- og oversetterinstituttet ved Stockholms universitet. Han skal fortelle om FAR-modellen, en modell han har laget for å måle kvaliteten på teksting og dermed skille «fansubbing» fra profesjonelle oversetteres arbeid.

• Jan Pedersen, dosent i oversettelsesstudier ved Stockholms universitet
  

Arr.: Oversatte dager

13.00–13.45 Kverneland
KOGNITIV OVERSETTELSESFORSKNING: EN RAPPORT FRA FORSKNINGSFRONTEN
Den delen av oversettelsesforskningen som tar for seg de kognitive aspektene ved prosessen, fortsetter å utvikle seg både teoretisk og metodisk. Spørsmålet om hvordan oversetteren «tenker» og hvordan man kan forklare ulike oversettelsesvalg undersøkes ved hjelp av tastetrykkslogger, øyesporing og andre nevrovitenskapelige metoder. I dette foredraget gir forsker Sandra Halverson eksempler på denne typen prosjekt, og på hvordan slike metoder kan kombineres med analyser av oversatte tekster.

• Sandra Halverson, professor i oversettelse og fagspråk ved Universitetet i Agder, statsautorisert translatør

Arr.: Institutt for oversetting og fremmedspråk ved UiA

 

13.00–13.45 Kjelleren
UT OG SELGE BØKER

Norge er gjesteland på bokmessen i Frankfurt. NORLA, senter for norsk litteratur i utlandet, har fått i oppdrag å organisere det norske gjestelandprosjektet og samarbeider tett med forfattere, forlag, agenter, kunstinstitusjoner og andre kulturaktører om hundrevis av aktiviteter. Hvilke forventninger har man til bokmessen? Og hvordan virker slike store satsinger på nasjonale bokmarkeder? Kom og få et innblikk i Norges største utenrikskulturelle satsing i moderne tid.

• Andrine Pollen, koordinator for litteraturprogrammet Frankfurt 2019 i NORLA

Gina Winje startet i 2016 for seg selv som litterær agent og selger nå bøker av forfattere som Jon Fosse, Ruth Lillegraven, Olaug Nilssen og Long Litt Woon til forlag verden over. De litterære agenturene er i endring her hjemme, og i disse dager satses det friskt på litteratureksport som en del av norsk kulturpolitikk. Hva er agentens viktigste verktøy og hvordan ser den internasjonale «litteraturhandelen» ut fra en norsk agenthverdag? Gina Winje kåserer.

• Gina Winje, litterær agent i Winje Agency, tidligere direktør i NORLA

Arr.: Oversatte dager / NORLA

14.00–14.45 Wergeland
DEN LILLE KUNSTEN?

Britiske Kate Briggs’ personlige og høyst originale essay This Little Art fikk mye oppmerksomhet da det ble utgitt i bokform i 2017. Med utgangspunkt i sitt eget arbeid med oversettelse av Roland Barthes’ foredragsnotater filosoferer hun over hva oversettelse kan være. Men hvorfor kalle oversettelseskunsten liten? I dette foredraget vil Briggs belyse det «lille» som beveger oss bort fra de velkjente samtalene om uselviskhet og troskap mot teksten i retning mer produktive ideer som omtanke, sensitivitet og oppmerksomhet.

• Kate Briggs, forfatter og oversetter, underviser ved Piet Swart Institute i Rotterdam

Foredraget holdes på engelsk / The talk will be given in English

Arr.: Oversatte dager

14.00–14.45 Amalie Skram
AUDIOVISUELL OVERSETTELSE INTERNASJONALT – ER DET BARE SJOV?
Danske Amalie Foss er president i det europeiske forbundet for audiovisuelle oversettere (AVTE) og skal snakke om situasjonen for medieoversettere internasjonalt. UTVIDES TROLIG MED EN SETNING ELLER TO

• Amalie Foss, president i Det europeiske forbundet for audiovisuelle oversetterforeninger (AVTE)

Arr.: Oversatte dager

14.00–14.45 Kverneland
TEGNSPRÅKTOLKING AV «SKAM»: TEGNET FOR «HOOKE» OG ANDRE UTFORDRINGER
NRK Tegnspråk tolker hver uke omtrent 23 timer av NRKs ordinære innhold. De fire sesongene av «Skam» ble for første gang tolket i august 2018. Paal Richard Peterson vil gi en beskrivelse av arbeidet som ble gjort før og under tolkingen, og snakke om utfordringer underveis og hvordan de ble løst. Han vil også si litt om egenarten ved oversettelse til tegnspråk generelt, slik som at både originalt og oversatt innhold skjer «akkurat nå», og at både kilde- og målspråk er tilgjengelig for publikum simultant.

• Paal Richard Peterson, redaksjonsleder i NRK Tegnspråk

Arr.: NRK

14.00–14.45 Nedjma
NYNORSKROBOTEN – EIT VERKTØY FOR AUTOMATISK OMSETTING AV TEKSTAR FRÅ BOKMÅL TIL NYNORSK
I samarbeid med Norsk Telegrambyrå utviklar Nynorsk pressekontor ein «nynorskrobot» for automatisk omsetting av tekstar frå bokmål til nynorsk. Verktøyet vil på ein enkel måte auke tilgangen til nyheiter på nynorsk. I dette innslaget vil du få vite meir om korleis og kvifor. Nynorsk pressekontor er eit språkpolitisk tiltak og har eksistert sidan 1969, då Stortinget løyvde pengar til å starte eit nyheitsbyrå som skulle få meir nynorsk inn i avisene. Sidan 2007 har NPK hatt ein samarbeidsavtale med NTB for å styrkje nynorsk mediespråk.

• Karoline Riise Kristiansen, ansvarleg redaktør i Nynorsk pressekontor (NPK)
• Jo Christian Oterhals, data scientist i Norsk Telegrambyrå (NTB)
  

Arr.: Nynorsk pressekontor / Norsk Telegrambyrå

14.00–14.45 Kjelleren
ET TOLKEMARKED I FRI FLYT?
Hvordan fungerer dagens tolkemarked – og hva er det som ikke fungerer? Hva er konsekvensen av å sette tolketjenestene ut på anbud? Norsk tolkeforening kommer for å beskrive situasjonen og arbeidsforholdene for tolker. De vil også dele eksempler på hvordan enkelte storbrukere av tolketjenester har tatt grep for å kvalitetssikre tolketjenestene de selv bruker, ved å opprette egne interntjenester.

• Hanne Gulliksrud, sekretær i Norsk tolkeforening
• Alexandra Therese Solaas, leder i Norsk tolkeforening

Arr.: Norsk tolkeforening

15.00–15.45 Wergeland
KULTURFORMIDLING OVER GRENSENE: SAMISK, FINSK, RUSSISK OG KVENSK
Nordkalotten er et område med mange kulturer og språk. I dette foredraget får vi presentert tre oversettelsesprosjekter: Samuli Paulaharjus etnologiske bok på finsk om kvener fra 1928, Maksim Starostins russiske krigsdagbok fra 1941–1945 og Nils-Aslak Valkeapääs samiskspråklige diktsamling fra 1988. Alle prosjektene har tilknytning til UiT – Norges arktiske universitet og viser universitetets viktige rolle som kulturformidler gjennom oversettelse.

• Marit Bjerkeng, tidligere dosent i russisk ved UiT
• Harald Gaski, professor i samisk kultur og litteratur ved UiT
• Tore Nesset, professor i russisk språkvitenskap ved UiT
• Leena Niiranen, professor i finsk og kvensk språkvitenskap ved UiT
• Anitta Viinikka-Kallinen, førsteamanuensis i finsk og kvensk kultur og litteratur ved UiT

Arr.: UiT – Norges arktiske universitet

15.00–15.45 Amalie Skram
EDVARD MUNCHS TEKSTER I OVERSETTELSE
Munchmuseet har i mange år arbeidet med å gjøre Edvard Munchs tekster tilgjengelig for et større publikum. Arbeidet har resultert i det digitale arkivet eMunch.no og praktantologien eMunch.no – tekst og bilde. Francesca M. Nichols har oversatt deler av dette utvalget til engelsk i samarbeid med fagpersoner fra museet. Maria Danova har påbegynt det samme arbeidet i sitt masterprosjekt om Munchs tekster i oversettelse til russisk. Museets intensjon er å beholde Munchs skrivestil – med dens særpreg og avvik – selv om det betyr å la mening og innhold bli stående mer åpent og uavklart enn hva man kanskje normalt ville forvente. Dette vil oversetterne fortelle mer om etter en innledning ved Munchmuseet om deres nylig avholdte oversetterseminar, hvor ulike aspekt av museets virksomhet med oversatte utgivelser stod sentralt. 

• Maria Danova, oversetter og foredragsholder, har blant annet oversatt Munchs litterære tekster til russisk
• Josephine Langebrekke, publikasjonsansvarlig ved Munchmuseet
• Francesca M. Nichols, oversetter fra USA, har oversatt en rekke kunstbøker og kunstnermonografier samt Munchs litterære tekster til digitalarkivet eMunch.no

Arr.: Munchmuseet

15.00–15.45 Kverneland
Å HØRE ETTER NOE MER

Tegnspråktolker er simultanoversettere som forholder seg til en kompleks, varierende og uforutsigbar hverdag. Fra tid til annen havner de i situasjoner der instrumental musikk spilles. Å tolke en slik type auditiv informasjon kan være utfordrende når musikkmaterialet ikke inneholder verbalspråk. I sin masteroppgave tester Marthe Ødegård Olsen ut to ulike tilnærminger til visuell fremstilling av instrumental musikk. Hvilke utfordringer møter tegnspråktolker ved å behandle instrumental musikk som ytring, og er det forenelig med tegnspråktolkers profesjonsetikk? I dialog med et tegnspråklig publikum drøfter hun i hvilken grad fremstillingene gir opplevelse av et meningspotensial.

• Marthe Ødegård Olsen, tegnspråktolk og universitetslektor på Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved OsloMet
  

Arr.: Oversatte dager

15.00–15.45 Nedjma
HVORDAN OVERSETTE EN VANSKELIG FAGTEKST?

Har du opplevd å lese nedover en side og komme helt til slutten, for så å oppdage at du sitter og tenker på noe helt annet? Dette skyldes et helt bestemt fenomen. Og det er det samme fenomenet som gjør det så vanskelig å få en oversettelse til å bli helt riktig og feilfri. Trond Samstad vil fortelle mer om dette og om metoder for å takle kildetekster som handler om ting du ikke vet stort om. Han vil også snakke om hva en perfekt måltekst egentlig er, og hvordan man kan få den til å bli det.

• Trond Samstad, daglig leder i tekst- og oversettelsesbyrået Samtext
  

Arr.: Samtext

15.00–15.45 Kjelleren
FRA TEXAS TIL MER ORDNEDE FORHOLD
Helt siden stiftelsen har Norsk tolkeforening jobbet målrettet for bedre og mer ordnede forhold i bransjen og stilt krav til det offentlige om å bruke kvalifiserte tolker til oppdrag for offentlig sektor. Foreningen har flere ganger påpekt forskjellen mellom hva som har blitt lovet i anbud, og hva som rent faktisk har blitt levert, og hvilken risiko det er å overlate ansvaret for tjenesten til kommersielle aktører i stedet for å ta ansvaret selv. Norsk tolkeforening gir råd til store tolkebrukere som UDI, Oslo politidistrikt, Oslo tingrett og nasjonale politimyndigheter, og har dessuten tett kontakt med nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og OsloMet som tilbyr kvalifiseringstilbud for oppføring i nasjonalt tolkeregister. Slik håper man å sikre at kvalifiserte tolker blir i bransjen og skape et større fagmiljø.

• Hanne Gulliksrud, sekretær i Norsk tolkeforening
• Alexandra Therese Solaas, leder i Norsk tolkeforening

Arr.: Norsk Tolkeforening

16.00–17.45 Wergeland
SAMETINGET INVITERER: SAMISK LITTERATUR, JOIK OG POESI PÅ NORSK
«Traveren som suser gjennom ni skoger

Sola blafrer av tretthet»

FN har erklært 2019 som urfolksspråkenes år, og vi har invitert Sametinget til å sette sammen et program om oversettelse fra samisk til norsk. De to språkene er helt ulike, og det kan være vanskelig å finne norske uttrykk som gjenspeiler naturen og reindriftskulturen. Den som oversetter joik, må også ta hensyn til joikemelodien. Lar joik seg oversette? Kommer det norske språket til kort i møte med poesi og samiske metaforiske omskrivninger?

Åpning ved sametingspresidenten.

• Aili Keskitalo, president for Sametinget
• Inga Ravna Eira, forfatter, joiker og oversetter samt leder i forfatterforeningen Sámi Girječálliid Searvi
• Harald Gaski, professor i samisk kultur og litteratur ved UiT
• Biret Ristin Sara, joiker og leder i musikkorganisasjonen Juoigiid Searvi

Deler av programmet vil foregå på samisk og simultantolkes til norsk.

Arr.: Oversatte dager / Sametinget

16.00–16.45 Amalie Skram
OVERSETTELSESKRITIKK – FINNES DET?
Hvert år utgis det en mengde oversatte bøker i Norge. Ikke sjelden dreier det seg om verdenslitteratur, og mange av utgivelsene holder ofte et høyt språklig nivå, men oversatte bøker blir sjelden vurdert som nettopp oversettelser fra et annet språk enn norsk. Dersom oversetteren i det hele tatt nevnes, er det ofte i form av et lite, rosende nikk helt mot slutten av anmeldelsen – «boka er for øvrig utmerket oversatt av N.N.» – eller ved at anmelderen uttrykker en viss skepsis overfor enkelte av oversetterens utallige språklige valg. Hvor blir det av den velinformerte, språkkyndige oversettelseskritikken? Vi har samlet en gruppe språkkompetente kritikere til en seanse med både diskusjon om oversettelseskritikk generelt og drøfting av utvalgte enkelttekster.

• Frode Helmich Pedersen, kritiker og førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen
• Jon Rognlien, kritiker og sakprosaforfatter, oversetter og filmtekster
• Margunn Vikingstad, kritiker og oversetter

Samtaleleder: Preben Jordal, kritiker og oversetter

Arr.: Oversatte dager / Norsk kritikerlag

16.00–16.45 Kverneland
SYNSTOLKING I UTVIKLING
Hva er synstolking og hvordan jobber man med det i et mediebilde som er under stadig utvikling, hvor tekstmeldinger og sosiale medier gjør inntog i historiefortellingene? Tilgjengelighetssjef Siri Antonsen i NRK og Sverre Fuglerud fra Blindeforbundet forteller om arbeidet som gjøres med synstolking i Norge i dag, og om samarbeidet mellom de ulike aktørene i bransjen.

• Siri Antonsen, tilgjengelighetssjef i NRK
• Sverre Fuglerud, seksjonsleder informasjon og samfunnskontakt i Norges Blindeforbund

Arr.: NRK / Norges Blindeforbund

16.00–16.45 Nedjma
LINGO: FRA ELVELAND TIL FJELLHEIM – MED EN MELLOMLANDING UTASKJÆRS
I boka Lingo tar Gaston Dorren leserne med på en forrykende språkreise gjennom en rekke europeiske språk. Men det å oversette en bok full av friske karakteristikker, språklige sammenhenger, etymologiske betraktninger og eksempler på import- og eksportord, er ikke bare-bare. Da Hedda Vormeland fikk jobben som språkreiseleder for norske lesere, fant hun raskt ut at det var nødvendig med tilpasninger på både mikro- og makronivå. Møt forfatter og oversetter i samtale.

• Gaston Dorren, nederlandsk journalist og forfatter som leser og snakker en rekke språk
• Hedda Vormeland, språkkonsulent og oversetter fra nederlandsk og engelsk

Samtalen vil foregå på norsk og engelsk / The session will be held in Norwegian and English

Arr.: Oversatte dager

16.00–16.45 Kjelleren
BAKSIDA AV MEDALJEN: OMSETTING OG VONDSKAP
Det er opplysande og inspirerande å sette ord på omsettinga si skapande og positivt omveltande kraft. Men omsetting kan også nyttast for å spreie bodskap om vald og vondskap. Som alle våpen kan omsetting bli brukt av alle sider i krig og konflikt. Kva plass får den vonde omsettinga når vi fortel omsettingshistoria vår? Det er tema for denne panelsamtalen.

• Birgit Bjerck, redaktør for Norsk Oversetterleksikon
• Giuliano D’Amico, førsteamanuensis i nordisk litteratur på Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo. Har blant anna arbeidd med resepsjonen av og omsettingshistoria til Ibsen, Bjørnson, Hamsun og Strindberg i forskjellige europeiske land.
• Ida Hove Solberg, redaktør for tidsskriftet Mellom og doktor i omsettingsstudiar. Har skrive ein artikkel i Mellom #2/2018 om omsetting i den tyske okkupasjonsmakta si teneste i Norge under andre verdskrigen.

Samtaleleiar: Erlend Wichne, forfattar, omsettar og redaktør for tidsskriftet Mellom

Arr.: Tidsskriftet Mellom

17.00-18.30 Amalie Skram
FILMVISNING: DREAMING MURAKAMI

Dreaming Murakami er en intens skildring av arbeidet med å oversette ord for ord, setning for setning og hvordan oversetteren intenst søker etter å velge riktig på vegne av forfatterens opprinnelige tekst. Filmen veksler mellom det magiske og det realistiske, akkurat som Haruki Murakami selv gjør det i sin litteratur. Før filmen holder Murakami-oversetter Ika Kaminka en lengre innledning om forfatterskapet og om filmen.

• Ika Kaminka, leder i Norsk Oversetterforening og japanskoversetter, har oversatt en rekke av Murakamis bøker til norsk

Arr.: Oversatte dager

17.00–17.45 Kjelleren
VERDENSLITTERATUREN PÅ NORSK – EN EGEN HISTORIE
Inntil Norsk Oversetterleksikon ble lansert av Norsk Oversetterforening i 2017, var historien om hvordan verdenslitteraturen ble norsk, stort sett ufortalt. Snart to år senere er leksikonet godt i gang med å gjøre noe med det. I dette nettbaserte oppslagsverket kan du lese om alt fra oversettelser av ungpikebøker fra 1950-tallet til den legendariske Proust-oversetteren Anne-Lisa Amadou. I hvilken grad er oversettelser forankret i sin samtid? Når blir en oversettelse «for gammel»? Hvilken betydning har skjønnlitterære oversettere og oversettelser hatt i sin samtid – og ettertid? Og hva kan en systematisk gjennomgang av oversettelsenes historie si oss om det norske litteraturfeltet i sin helhet?

• Tom Lotherington, forfatter og oversetter av fransk litteratur samt redaksjonsmedlem i Norsk Oversetterleksikon
• Eva Refsdal, redaktør for Norsk Oversetterleksikon, har doktorgrad i oversettelsesstudier ved Universitetet i Oslo

Samtaleleder: Janneken Øverland, kritiker i Klassekampens Bokmagasinet og tidligere redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal

Arr.: Norsk Oversetterleksikon

18.00–18.45 Wergeland
KALEVALA PÅ NORSK

Kalevala er et helteepos, skrevet med grunnlag i finsk folklore og utgitt i 1849. Mikael Holmbergs oversettelse fra 2017 er den første komplette norske gjendiktningen, i originalens versemål og med trofast gjengivelse av innholdet. «Gjendiktningen av Kalevala er en bragd som viser at eposet er en brønn å øse av, også i dag,» sa juryen om oversettelsen, som ble hedret med Bastianprisen. Holmberg vil presentere bakgrunnen for verket og betydningen det har hatt for utviklingen av finsk språk og kultur, og fortelle om arbeidet med oversettelsen. Det blir også dramalesning ved skuespiller Marianne Ustvedt.

• Mikael Holmberg, oversetter, redaktør, har skrevet og illustrert barnebøker og tegneserier

Arr.: Oversatte dager

18.45–19.15 Wergeland
MINIKONSERT: «THE FOREST DUO»

Runesanger er del av den magiske finnskogtradisjonen, og Sinikka Langeland har i flere tiår arbeidet med den skogfinske kulturarven både som tradisjon og som inspirasjon for sin egen musikk. I runesangene kommer den skogfinske mytologien og livssynet klart til syne, enkelt sagt at det er liv i alt, og dette «livet» om nødvendig kan påvirkes gjennom poetiske ytringer i besvergelsesform enten til helbredelse eller beskyttelse. Runesangene er også bærere av det gamle skogfinske språket, som i dag er borte som talespråk.

• Mathias Eick, trompetist, bandleder og komponist. Er blitt kalt et av verdens største jazztalenter og turnerer verden rundt.
• Sinikka Langeland, musiker og komponist. Spiller det finske nasjonalinstrumentet kantele, men er også kjent for runesang og kveding.

Arr.: Oversatte dager / Finsk-norsk kulturinstitutt