Hvert tredje år smeller det fra kjeller til loft hos Litteraturhuset. Nå er tiden igjen atter inne for Oversatte dager.
28. februar til 2. mars er det klart for Oversatte dager, på Litteraturhuset i Oslo. Det er Norsk oversetterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norsk audiovisuell oversetterforening som inviterer til nok en storstilt fordypning i oversettelse. For fjerde gang vil Litteraturhuset i Oslo fylles av språkglade og språknysgjerrige som får muligheten til å delta på 50 ulike arrangement. Se fullt program på NFFOs hjemmesider eller oversattedager.no.
Å be en festivalleder om å plukke ut noen favoritter er vel å be en forelder peke ut sitt favorittbarn. Men vi tok likevel sjansen, og spurte prosjektleder Eva Dobos: hva gleder du deg mest til under Oversatte dager?
– Jeg gleder meg til flere ting, akkurat som en forelder gleder seg over en barneflokk hvor alle har noe ved seg; den ene er morsom og underfundig, den andre er god til å synge, den tredje flink i lynsjakk; det er vanskelig å peke ut en, de appellerer på hver sin måte, sier Eva Dobos.
– Skal jeg likevel peke ut noe som jeg er ekstra spent på, så er det møte med islandske Audur Ava Olafsdottir, som ble tildelt årets Nordisk litteraturpris, og som takker sine oversettere for at bøkene hennes har funnet veien til lesere som ikke kan islandsk. Altså en forfatter som har skjønt at det er oversettere som bringer litteraturen ut til verden, at det er de som er forfatterens stemme utenfor hjemlandets grenser.
– Blant favorittene er også en beretning om hvordan ungdomsserien Skam skapte nye ord i Danmark, et innslag om ulvemetaforer i samisk poesi, og samtalen med oversetteren som har gjendiktet Inferno av Dantes Gudommelig komedie i bundet verseform. Det blir debatter om forbudte bøker, om Jane Austen på norsk, Wergeland på engelsk, teksting av filmer, det blir sanger, joik og lynkurs i oversettelse for ungdommer. Vi skal også høre om hvordan kan man tolke musikk for dem som ikke hører, eller et bilde for dem som ikke ser. Og ikke minst: publikummere vil få anledning til å prøve seg som oversettere – det blir konkurranse om å skrive norsk tekst til den udødelige Something stupid av Frank Sinatra. Mye å glede seg til!
– Her blir altså en stor spennvidde i arrangementene, og mange av livets områder blir berørt. Hva ønsker dere å vise fram med denne festivalen?
– Det vi ønsker med festivalen er å rette oppmerksomheten mot alt oversatt, og illustrere betydningen av oversetterarbeidet. Vi må gir bedre bevissthet om at utenlandske forfattere skriver på sitt språk, mens det er oversetterne som skaper hans eller hennes norske språklige og stilistiske univers. Leseren er dessverre ikke alltid klar over hvilken innsats oversetteren gjør, og det er altså vår misjon å fortelle om det, spre ordet og kaste mer lys over hva jobben vår handler om. Hvordan ville vår del av verden ha vært uten oss til å bringe utenlandsk litteratur, gode faktabøker, dokumentarer og norsktekstede filmer til Norge? Den ville definitivt ha mistet en dimensjon og blitt mer fargeløs og mindre spennende.
– Hvis du skal forsøke deg på en forklaring og en tolkning, hvilke mennesketyper blir oversettere?
En oversetter er et utrolig engasjert menneske, med sterk integritet og respekt for språket. Det kan være menn, kvinner, unge som gamle, med godt språkøre og rimelig god til å skrive norsk. En oversetter er presis og fokusert og har en god porsjon selvdisiplin. Som mennesketype er oversetteren ofte introvert og sitter helst alene med sin tekst, helt til hun eller han møter en annen introvert kollega som også har sittet lenge alene med sin tekst. Slike møter ender som regel i lange fester.
– En oversetter kan tilsynelatende drive dank eller gjøre helt andre ting enn å oversette. Skrive små reportasjer om hverdagen på Facebook, eller fotografere av katter, blomster og himmelen, for eksempel. Men dette er bare teknikk: det surrer ord, setninger og formuleringer rundt i hodet på dem, og i det øyeblikk de setter seg til å jobbe, er fokuset på plass igjen.
Men for all del, om oversettere er aldri så småsære, er oversettelse noe magisk. Det krever alt av fysisk og mental energi, men gir skaperglede og en følelse av å være uunnværlig, av at uten oss kommer jordkloden til å slutter gå rundt.
– Såpass, ja. Ryktene sier at du har arrangert litteraturfestival før. Fortell litt om det.
– Ja, du tenker vel på min lille kulturfest i Undredal! Jeg er skikkelig stolt av den unike festivalen som jeg fant på for 5-6 år siden. Med lite midler og mye egeninnsats av venner har jeg klart å få til en to dagers norsk-ungarsk kulturfestival i UNESCO-bygda Undredal ved Sognefjorden, for tredje gang nå i sommer. I år inviterte vi en av Ungarns beste jazzsangere med sin gitarist, som ellers opptrer i Europas storbyer. Det ble spilt på ukulele og lest Garcia Lorca på tre språk, og ja, vi hadde selvfølgelig en spennende fabulering om vin som kultur.
– I noe mindre målestokk enn Oversatte dager, men den handlet om det samme: Skape forståelse og bringe en annen kultur nærmere oss.
Bildetekst:
– Leserene er dessverre ikke alltid klar over hvilken innsats oversetteren gjør, og det er altså vår misjon å fortelle om det, spre ordet og kaste mer lys over hva jobben vår handler om, sier Eva Dobos, prosjektleder for Oversatte dager 28. februar til 1. mars på Litteraturhuset i Oslo.
Tekst:
Sverre Gunnar Haga
Foto:
Ilja C. Hendel