I 2013 utkom Ellen Wulffs danske oversettelse av gigantverket Tusen og én natt, et arbeid som virkelig fortjener betegnelsen «oversetterbragd». Ikke bare fordi dette er den første komplette oversettelse av verket til et skandinavisk språk, eller fordi hun oversatte den på rekordtid (fem år – hun må ha tatt natten til hjelp!), men fordi Wulff gjendiktet all poesien i de opprinnelige tolv klassiske versemålene og gjenskapte den arabiske prosaens bokstavrim.
Amatøroversetteren herjer – kanskje legger vi best merke til det i artikler fra avisenes kjendis- og nyhetsredaksjoner. Det skal gå raskt, og amatøroversetteren er ofte kanskje ikke klar over at det er oversettelse hen holder på med.
Da den kjente og kjære Hollywood-skuespilleren Robin Williams hadde trukket sitt siste sukk, kunne vi her til lands lese at Robins nøkternhet var intakt (Robin’s sobriety was intact), og at Kevin Spacey ville savne ham uten mål (I will miss him beyond measure). Bedre går det ikke når nyhetsredaksjonene forsyner seg av saker fra amerikansk og britisk presse:
– Jeg er bittert skuffet, uttalte en «bitterly disappointed» Kofi Annan til BBC da Ebola-krisen var et faktum. Oversettelsen sto å lese både på NRK.no og Dagbladet.no. Les videre
«Over havet: Ingen av oss hadde padlet før. Det gikk i sikksakk og sirkler utover, og kanskje var vi omtrent midtveis da vi mistet retningen i mørket. Jeg var redd, for jeg kunne ikke svømme. Det tror jeg ikke noen av de andre kunne heller. Vi fortsatte å padle og trodde vi var kommet fram til Hellas da vi så noen menn som sto på elvebredden.
En av dem var bevæpnet. Vi visste ikke om det var politiet eller nye menneskesmuglere, men fulgte instruksen om å stikke hull på båten så de i alle fall ikke kunne sende oss tilbake til Tyrkia.»
«Ingen bror får bli igjen» var mottoet til de norske soldatene i Afghanistan. Ingen skulle bli forlatt på slagmarken, verken død eller levende. Kamptolken Faizullah Muradi var bare 17 år da han ble rekruttert som tolk for de norske ISAF-styrkene i Afghanistan. Han kjempet side ved side med dem i to og et halvt år, og da styrkene trakk seg tilbake og Muradi måtte flykte etter å ha blitt truet på livet av Taliban, var det dette mottoet han klamret seg til. Les videre
Vet du om en person i norsk offentlighet som på kreativt vis bidrar til å spre språkglede og skape begeistring for ulike måter å uttrykke seg på? Da kan du være med å nominere kandidater til Språkgledeprisen 2016. Prisen skal gå til en person som sprer språkglede, enten muntlig eller skriftlig, og som er godt kjent. Kanskje vet du om en politiker, en forfatter, en avisskribent eller lignende som du mener fortjener prisen?
Språkgledeprisen deles ut av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Oversetterforening og Språkrådet, og prisen for 2016 vil bli delt ut under Oversatte dager 2016 på Litteraturhuset i Oslo 20. februar.
Send ditt forslag til kandidater til post@sprakradet.no innen 4. januar, med en kort begrunnelse. Skriv «Språkgledeprisen 2016» i emnefeltet.
Vi feirer oversettelse i alle tenkelige former med vår tredje triennale!
I 2016 inviterer Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og Norsk Oversetterforening (NO) igjen til en storstilt fordypning i oversettelsesvirket. Blant bidragsyterne finner du skjønn- og faglitterære oversettere, tolker, translatører, tekstere, terminologer, redaktører, forskere og forfattere fra inn- og utland. Tradisjonen tro er spennet i programmet stort, og de om lag 50 arrangementene vil denne gangen utforske spørsmål som:
Hvilke innsikter om oversettelse har science fiction-litteraturen å by på?
Hvordan tolker man for døvblinde?
Hva ble kuttet vekk i de tidlige og sterkt forkortede oversettelsene av Simone de Beauvoirs Det annet kjønn?
Hvordan har de norske oversetterne ivaretatt det ville koret av stemmer i nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsjs kollektive dokumentarbøker – og hva skjer med forfatterens stemme i slike verk?
Hvem bestemmer hva fuglene skal hete?
Hva synes Lars Mytting oversetterne hans skal gjøre med rotnorske ord som oterfjøl og heimevernsmaus, og hvilke fordeler og ulemper kan det ha at forfatter og oversetter er i kontakt?
Hvordan skal man forstå Walter Benjamins oversettelsesbegrep – og er det mulig å dra praktisk nytte av det?
Hva slags forfatterskap trer frem når Jules Vernes eventyrlige romaner nyoversettes til norsk?
Hvilke utfordringer møter man når man vil gjengi Tusen og én natt, folkelige litterære fortellinger som har blitt ført i pennen gjennom en periode på femtenhundre år, på moderne norsk og dansk?
Har oversatt språk noe til felles som skiller det fra ikke-oversatt språk?
Og ikke minst: Hvem blir hedret med Språkgledeprisen 2016?
Vi kan også røpe at en programpost vil være viet en oversettelse av det musikalske slaget, nærmere bestemt tangoens reise fra Buenos Aires og Montevideo til Europa. Spesielt populær ble dansen i Finland, der det utviklet seg en egen tangostil. Hva skjedde med musikk, tekst og dans da tangoen ble overført fra latinamerikansk til finsk kultur? På vår foredragskonsert fredag kveld får du sjansen til å lytte deg frem til noen svar.
Hold av torsdag 18. til lørdag 20. februar i kalenderen, og følg med her og på www.facebook.com/oversattedager for nyheter om det nye årets store begivenhet for alle som er interessert i oversettelse.
Vel møtt på Litteraturhuset!
