Hvorfor må klassikere oversettes igjen og igjen? Hva har oversettelses- og forleggervalg å si for forståelsen av en klassiker, og hva skjer når dannelsesidealet ikke lenger fordrer at vi leser gresk, latin, fransk og tysk, men forholder oss mer og mer til engelske oversettelser?

Hvorfor trenger vi stadig nye oversettelser av de samme verkene? Og hva skjer når vi leser flere av klassikerne på engelsk? Dannelsesidealene innebærer ikke lenger at vi leser klassikerne på originalspråket, og dermed er vi mer prisgitt oversetterens og forleggerens valg når det gjelder oversettelser. Hva er de viktigste og største utfordringene ved å oversette klassikere til norsk?

I panelet sitter Bernt Hagtvet, medredaktør av boken Dannelse, professor i statsvitenskap ved UiO, Bente Christensen, oversetter av blant annet klassikeren Simone de Beavoirs Det annet kjønn og instituttleder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO, Margunn Vikingstad, oversetter og kritiker. Ordstyrer: Lars Holm-Hansen, filosof, oversetter og leder av NFFs oversetterutvalg.

Denne prosalongen arrangeres i samarbeid med Oversatte dager.

NFF-Prosalong: Klassisk oversatt
Når: Torsdag 28. februar kl 19.30-21.30
Hvor: Kjelleren i Litteraturhuset
Enkel servering
Gratis adgang, åpent for alle!

Illustrasjonsfoto: Byste av Cicero

Første del av filmutgaven av J.R.R. Tolkiens Hobbiten hadde premiere på norske kinoer i desember. På veien fra bokoversettelse til filmtekst må det nødvendigvis tas noen grep. Oversetteren Nils Ivar Agøy samtaler med teksteren Christina Violeta Thrane Storsve snakker om valg og løsninger og hvilke problemstillinger man støter på i de ulike arbeidsformene.

Møt opp og få ny innsikt om både Hobbiten, oversetting og teksting lørdag 2. mars 12.00-12.45 i Wergeland.

Kommasmyger

I termbasen SNORRE har Standard Norge samlet mer enn 200 000 termer fra utallige fagområder – slik at oversettere og andre kan finne riktig ord på alt fra sportsutstyr til skipsbygging. Kjersti Drøsdal Vikøren, prosjektleder hos Standard Norge, presenterer og demonstrerer. 

Visste du at pjuskemålere, barskognonner og kommasmygere lister seg rundt om i landet? Toril L. Moen, rådgiver i Artsdatabanken, informerer om Artsnavnebasen. Gro Gulden, medlem i Artsdatabankens navnekomité for sopp, forteller om navnekomiteen for sopps formidable arbeid med å gi navn til norske sopper. 

Regjeringens nettsted skal foreligge på fire språk, men før man kan publisere terminologi på nordsamisk, må man lage den. Trond Trosterud, professor i språkvitenskap ved UiT, og Berit Merete Nystad Eskonsipo, lingvist på Senter for samisk språkteknologi (Giellatekno), forteller hvorfor det er vanskelig å praktisere en konsistent terminologi for nordsamisk.

Tinbergs forestilling Abrahams barn, som bygger på både Bibelen, Koranen og den jødiske Toraen, spiller for fulle hus for tiden. Ifølge Anne Stensvold, professor i religionshistorie ved UiO er det kulturinteresserte publikummet i økende grad opptatt av de hellige skriftene – ikke alltid for teologien, men for den litterære poesien eller den historiske verdien. Med nye oversettelser følger også nye tolkningsmuligheter, og når vi kan lese disse skriftene i en språkdrakt som er tilpasset vår tid, blir det lettere for det moderne mennesket å få et personlig forhold til tekstene.

Oversettelse av de hellige skriftene stiller oversetteren overfor en rekke utfordringer av språklig, kulturell og sosial art. Dette er historiske tekster som ble til i en tid og på et sted fjernt fra oss. Under Oversatte dager får vi høre om arbeidet med oversettelse av både Koranen og Bibelen.

Å oversette det guddommelige

Nora Sunniva Eggen er sakprosaforfatter, oversetter og filolog, med hovedfag i arabisk og doktorgrad i islamstudier. Hun arbeider for tiden ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo – og hun skal dele sine tanker med oss om oversettelse av det guddommelige. For muslimene er ikke Koranen bare historisk, men også en guddommelig åpenbaring. Tekstens språk er det samme arabiske språket som flere hundre tusen mennesker i dag har som morsmål, men dens idiom, syntaks og stil skiller teksten ut både fra dagligspråk og fra dagens litterære arabisk. Hva slags tekst er Koranen? Hvordan kan Koranen oversettes, hvordan er den blitt oversatt og hva slags rolle spiller koranoversettelser? Hun tar opp oversetterstrategier som er valgt i et knippe oversettelser av Koranen til skandinaviske språk, samt kaster et idéhistorisk blikk på de ulike sammenhengene koranoversettelser har inngått i og de funksjonene de har fylt.

Bibelen 3.0 – Bak Bibel 2011

Den nye bibeloversettelsen har solgt i over 150 000 eksemplarer etter at den ble lansert i oktober 2011, og det var kø foran inngangen til en av Oslos kristne bokhandlere da den nye Bibelen endelig var tilgjengelig for leserne. Arbeidet med denne bibeloversettelsen pågikk i over 11 år og mer enn 50 mennesker har vært involvert. Blant forfatterne som bidro til den nye oversettelsen, var blant andre Karl Ove Knausgård, Håvard Rem og Jon Fosse. Nå lanseres boka Bibelen 3.0, som gir en omvisning i verkstedet hvor oversettelsesarbeidet foregikk. Boka gir en innføring i utfordringene og problemene bibeloversettere støter på og beskriver hvilke løsninger og valg som ligger bak teksten slik den nå foreligger på nynorsk og bokmål. Vi får møte Alf Kjetil Walgermo i samtale med forfatteren, Anders Aschim, forfatter og lyriker Håvard Rem og oversetter Christine Amadou.

Tegneserier krever en helt spesiell tilnærming i oversettelsesprosessen. Her skal alt sies innenfor én og samme snakkeboble. Ingen plass til forklaringer. Er det mulig å overføre poenger og kulturelle referanser på så liten plass og med den begrensningen tegningene gir? Og alle morsomhetene, vitsene som ofte bygger på ordspill?

Handlingen i den originale tegneserien Rocky er lagt til Stockholm. For at serien skal fungere på norsk, har oversetteren, Dag F. Gravem overført hele originalens persongalleri og handling til norske trakter, til Oslo. Denne løsningen ser vi også andre steder, både Nr. 91 Stomperud, Stompa og Fleksnes har fått en slik behandling, men sjelden har et selvbiografisk verk blitt oversatt på denne måten. Dag F. Gravem har lokalisert Martin Kellermans tegneserie i 12 år, og ved å sammenligne den svenske og norske versjonen av et utvalg striper, vil han forsøke å avsløre forskjeller og likheter mellom blant annet språk, kultur og mentalitet i våre to land. Er Martin/Rocky den samme mannen/hunden oppi det hele?

Hva har over 330 millioner solgte eksemplarer av Donald Duck & Co gjort med det norske språket? Nordmenn har trykket denne lille anden til sitt bryst, og Donald Duck og eggemysteriet er nå klassifisert som nasjonalskatt. Hvorfor elsker vi ham så høyt? Og hvordan har oversettelsen av Donald blitt tilpasset norske forhold? Olaf Moriarty Solstrand er en norsk Donald-forfatter som ofte skriver på engelsk og blir oversatt av andre tilbake til norsk igjen, kanskje til og med etter at serien i mellomtiden har vært oversatt til et tredje språk. Hvordan mestrer han og de andre Donald-forfatterne den babelske (for ikke å si, kvakkelske) forvirringen i Disney-industrien.  Øyvind Holen, forfatter av boka «Donald-landet: Hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge», leter etter svar sammen med den erfarne Donald-forfatteren Olaf Moriarty Solstrand.

Som en del av lørdagsunderholdningen kan du også oppleve Brødrene Nyhus tøyse, tegne og fortelle i et heidundrende festafteninnslag med blokk og penn.

Alt dette finner sted lørdag 2. mars på Oversatte dager.

Hele programmet til Oversatte dager er nå klart. Se oversikt under de enkelte dagene, eller last ned pdf her.