På selveste kvinnedagen i fjor ble tegneserieboka «Kvinner i kamp» lansert. Boka har undertittelen «150 års kamp for frihet, likhet og søsterskap», og er skrevet av forfatter Marta Breen og illustrert av Jenny Jordahl.

Boka fikk umiddelbart internasjonal oppmerksomhet. Allerede en måned etter lansering var den solgt til Sverige, Danmark, Albania, USA og Korea, og hittil har 22 land kjøpt rettighetene til boka. De første oversettelsene kom høsten 2018, og flere land er i gang med sine utgivelser.

Det betyr at en rekke oversettere har vært og er i sving for å sørge for at lesere over hele verden får et oversiktlig og underholdende innblikk i kampen for kvinnefrigjøring, rett til utdannelse og
rett til å bestemme over egen kropp.

Her hjemme anses bokas budskap som allment, men i Russland, Egypt, Albania og Tyrkia oppfattes innholdet som langt mer kontroversielt. Også i USA har man hatt sine innvendinger. Forfatteren Marta Breen og Anette Garpestad fra Cappelen Damm Agency kommer til Oversatte dager for å fortelle om bokas eventyrlige reise ut i verden og gi oss smakebiter på hvilke reaksjoner tegnet kvinnekamp vekker utenfor Norge og hvordan boka er tilpasset ulike språk og markeder.

Lenker:
https://bok365.no/artikkel/internasjonal-kvinnekamp-med-breen-og-jordahl/
http://www.mynewsdesk.com/no/cappelen-damm/pressreleases/internasjonal-suksess-for- norske-kvinner-i-kamp-2811754

Foto: Maria Gossé

I juryens begrunnelse for tildelingen av Nordisk råds litteraturpris 2018 til den islandske forfatteren Auður Ava Ólafsdóttir for boken Arr, står det:

Den er full av underfundig humor og et språk som gnistrer av liv, samtidig som den stiller dype spørsmål om liv og død, om individet mot helheten, om menneskets privilegier, rettigheter og plikter i verden.

Oversetter Tone Myklebost har oversatt over 40 islandske romaner av bl.a. Auður Ava Ólafsdóttir, Jón Kalman Stefánsson, Sjón, Einar Már Gudmundsson og Halldór Laxness. I 2017 fikk hun Den islandske falkeorden for sine oversettelser.

Møt forfatteren i samtale med sin norske oversetter om arbeidet med å skrive boken Arr, å oversette den til norsk, og det å beskrive og forstå menneskers arr på tvers av landegrenser og kulturer. Hvilken forventinger har de til mottakelsen av Auður sin neste bok, Ungfrú Ísland, som kommer ut på norsk i høst?

Foto: Pax forlag/Anton Brink

Den guddommelige komedie har vært et av verdenslitteraturens viktigste verk gjennom 700 år. Boken er oversatt og gjenoversatt utallige ganger, og debatter og litteraturen om hvordan diktverket skal oversettes, synes aldri å ta slutt. Hvorfor velger noen oversettere rim, andre versrytme, og andre igjen et moderne språk og nesten prosa? Hva er det som fascinerer et moderne publikum og får lesere til å begi seg ut på en vandring i en middelaldersk fortelling om Helvetet, Skjærsilden og Paradiset? Maria Horvei og Gianluca Iumiento vil lede diskusjoner om oversetterenes valg og dilemmaer, og Komediens liv og aktualitet i dag.

Innledning ved Italias ambassadør Alberto Colella.

Til Oversatte dager fredag kveld kommer «The Forest Duo», med Sinikka Langeland på sang og kantele og Mathias Eick på trompet.

Konserten «The Forest Duo» består av tradisjonelle runesanger og sanger med tilknytning til skogen fremført av Sinikka Langeland i samarbeid med den internasjonalt anerkjente trompeteren Mathias Eick.

Mathias og Sinikka spilte sammen for en del år tilbake men er nå i gang med et nytt samarbeid. Runesanger er del av den magiske Finnskogtradisjonen og Sinikka Langeland har i flere tiår arbeidet med den skogfinske kulturarven både som tradisjon og som inspirasjon for sin egen musikk. Dette arbeidet har resultert i flere utgivelser på det internasjonalt velrenommerte plateselskapet ECM, med oppmerksomhet fra både norsk og utenlandsk presse. Ved siden av svedjebrenning, skogfinske røykstuer og nevertradisjon er runesangen typisk skogfinsk. Det er her den skogfinske mytologien og livssynet kommer klart til syne, enkelt sagt at det er liv i alt, og dette “liv” kan om nødvendig påvirkes gjennom poetiske ytringer i besvergelsesform enten til helbredelse eller beskyttelse. Runesangene er også sammen med stedsnavn, enkelte ord i språket og innsamlede fortellinger, bærere av det gamle skogfinske språket som i dag er borte som talespråk. Trompeteren, bandleren og komponisten Mathias Eick er blitt kalt  et av verdens største jazztalenter og turnerer verden rundt. Med fire album på plateselskapet ECM er han nå for en svært veletablert kunstner å regne.

Trevor Zahra, en av Maltas mestselgende forfattere, har i løpet av de siste førtifem årene publisert mer enn 130 bøker innen ulike sjangre. I 2017 kom Trevors roman Nanna Genoveffas hemmelige liv i norsk språkdrakt, oversatt av Kristina Quintano.

Maltesisk snakkes av nærmere 372 000 mennesker, og har siden 1934 har vært et av Maltas offisielle språk. I dag er det også et offisielt språk i EU. Opprinnelig er språket en arv fra den arabiske invasjonen i 870, og inngår, i likhet med arabisk og hebraisk, i den semittiske språkgruppen. Det skrives med et modifisert latinsk alfabet, og har en rekke lånord fra blant annet italiensk og engelsk. Selv om engelsk også er offisielt språk i Malta, har det for mange forfattere blitt stadig viktigere å bruke morsmålet når de skriver.

National Book Council er den viktigste institusjonen innenfor maltesisk litteratur, og har de siste årene gjort en betydelig innsats for å gjøre både den eldre nasjonallitteraturen og de nye forfatterne kjent i utlandet. Å knytte til seg oversettere som har inngående kjennskap til maltesisk språk og kultur, er bare én av utfordringene når litteraturen skal videreformidles til nye lesere på deres eget språk uten at det særegne ved det maltesiske språket og kulturen forsvinner underveis.

Oversetter Kristina Quintano, som selv er halvt maltesisk, ble som åtteåring kjent med det maltesiske skriftspråket gjennom nettopp Trevor Zahras barnebøker. Vi møter henne i samtale med Trevor Zahra og styreleder i National Book Council (Malta), Mark Camilleri.

Les om Trevor Zahra her:

Les om National Book Council her:

Oversatte Dager 2019 lyser ut publikumskonkurranse om å skrive en ny norsk tekst til den amerikanske sangen «Something Stupid» av C. Carson Parks. Den mest kjente framføringen av sangen er fra 1967 med far og datter Frank og Nancy Sinatra.

Sangen har toppet internasjonale hitlister i flere tiår. Den har gått seiersgang også i Norge under tittelen «Noe så dumt» av Arne Bendiksen, og senere under navnet «Forelskelse» av Jan Vincent Johannessen.

Klikk her for originalen: https://www.youtube.com/watch?v=0f48fpoSEPU

Oppgaven er å skrive en norsk tekst til «Something Stupid». Sangen med vinnerteksten vil bli fremført på avslutningen av Oversatte Dager av Fartein Døvle Jonassen og Guri Fodstad Kristiansen.

Vinneren vil også få en flott bokpremie.

Send inn teksten innen mandag 25. februar kl. 16 til Guri Fodstad Kristiansen: gurifkristiansen@gmail.com

Allerede før SKAM ble vist på dansk TV var serien uhyre populær i Danmark, og mange mente at det ikke var nødvendig med en oversettelse mellom to så nært beslektede språk. Hvilke utfordringer støter den audiovisuelle oversetter på når språkene er så like, og hvordan gjengir man norsk ungdomsslang på dansk?

Eskil Hein jobbet med undertekstingen av SKAM til dansk, og måtte forholde seg til et publikum som allerede var godt kjent med serien. Han forteller om utfordringer og løsninger i oversettelsen mellom to så nært beslektede språk.

Foto: NRK og Annelise Hartmann Eskesen (DR)

Representanter fra universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet vil gi et innblikk i språklig samarbeid på Nordkalotten:

Samuli Paulaharju ble født i Sør-Østerbotten i 1875 og brukte store deler av livet på å samle inn tradisjonsmateriale. Hver sommer i over førti år reiste han rundt og snakket med folk. Som autodidakt folketradisjonssamler fikk han ikke alltid den anerkjennelsen arbeidsinnsatsen burde tilsi. Men nå oversettes noe av materialet til norsk. Medvirkende: Leena Niiranen, professor i finsk og kvensk språkvitenskap og Anitta Viinikka-Kallinen, førsteamanuensis i finsk og kvensk kultur og litteratur.

Maksim Ivanovitsj Starostins unike dagbok fra 2. verdenskrig ble utgitt på norsk i fjor. Starostin kom fra Murmansk, og han hadde fremtredende posisjoner, både militære og politiske. Dagboken gir førstehånds beretninger om alt fra været til avanserte militære operasjoner. Medvirkende: Marit Bjerkeng, tidligere dosent i russisk.

Den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää gikk bort i 2001, men han etterlot seg litteratur, musikk og kunst som i høyeste grad lever videre. I 1991 fikk Valkeapää, som den første samiske forfatter, Nordisk råds litteraturpris for diktsamlingen Beaivi, áhcazan, på norsk Solen, min far. Hvordan er det å oversette hans verker? Medvirkende: Harald Gaski professor i samisk kultur og litteratur og Tore Nesset, professor i russisk språkvitenskap.

 

Les mer:

Samuli Paulaharju

Nils-Aslak Valkeapää

Maksim Ivanovitsj Starostin

 

Foto: Orkana forlag og Wikicommons

Kristin Fridtun er filolog og har teke for seg Håvamål, eit av dei best kjende verka frå den norrøne litteraturen. Diktet er omsett til ei rekkje språk, og norske lesarar har fleire gode omsetjingar å velja mellom. Men korleis er tilhøvet mellom originalteksta og omsetjingane? Har det noko å seia at alle omsetjarane er menn? Få svaret på Oversatte dager 2019, og benytt sjansen til å prøve deg på norrøne versemål og stavrim.

Les mer i Morgenbladets artikkel fra 23. september 2018.

Foto: Lene Sørøy Neverdal